Post Sametingene

Jeg sitter og ser ut over et Oslo som preges av regn en kveld i februar. Dette er naturstridig, uansett hva FrP måtte mene.

De to siste dagene har jeg sittet foran TV’en, radioen og PC’en for å følge med i hva som skjer i Sametingene i Norge og Sverige.

Tirsdagen gikk med til en selsom forestilling som endatil ble videreformidlet på fjernsyn i Sverige. Jeg håper at dette ikke gjentar seg! SVT viste mange timer av debatten fra plenum i Boden. De som kanskje ikke hadde fått med seg dette var visstnok representantene. De tok ikke hensyn til at deres drittkasting mot hverandre ble formidlet på direktesendt TV til hele Sverige og avslørte for «alle» at de mangler møtekultur og generell folkeskikk.

Jeg dekket flere sametingssamlinger på svensk side på begynnelsen av 90-tallet og det var selvsagt spesielt for en nordmann. Jeg ante jo ikke hva «återremmitering, bordlägging og ajournering» var. Dette fant jeg ut av, etter hvert.

Jeg har selvsagt fulgt med i hva media har skrevet og kringkastet fra disse samlingene i årene etter at jeg selv jobbet i media. Det som har slått meg er at de ikke kommer videre fra den gangen.

Det var en lokalpolitiker som ble intervjuet i Áššu for noen år siden. Han var valgt inn i kommunestyret i Guovdageaidnu/Kautokeino etter å ha vært ute derfra i en del år. Når han ble spurt om hvordan det var å komme tilbake, så sa han; «det var som om jeg hadde vært på do og tisset, de samme menneskene satt der og diskuterte de samme sakene». Sånn var mitt «gjensyn» med det svenske Sametinget i går. Når Lars Wilhelm Svonni gikk opp på talerstolen og forkynte at han ikke ville delta i noen «beslut» så var jeg tilbake til 90-tallet. Lars Jon Allas enetale i 17 minutter er den samme og problemet med proposjonelt valg er akkurat det samme i dag som den gang.

Det var en som skrev på Twitter at dersom man legger fram tegninger for en sametingsbygning så vil den bli diskutert i tre år. Det tror jeg på.

Onsdag delte jeg mellom begge Sametingene. Jeg fulgte det norske fra klokken 15.00. På sakslista stod «Spørsmål til Sametingsrådet».

Under dette punktet kan representantene stille spørsmål om dette og hint som er tidsaktuelle. Det første var opposisjonslederen Aili Keskitalo som hadde følgende spørsmål:
«Hvem ble foreslått til styret for Helse Nord av Sametinget? Kan representantene få dokumentasjon på forslaget?

Hvem ble oppnevnt til styret for Helse Nord av departementet? Fikk Sametingsrådet gjennomslag for sitt forslag? Hva var departementets begrunnelse hvis Sametingsrådet ikke fikk gjennomslag?

Hva skjedde forrige gang styret for Helse Nord ble oppnevnt?
Hvem var Sametingsrådets forslag? Kan representantene få dokumentasjon på dette?

Fikk Sametingsrådet gjennomslag for sitt forslag ved forrige styreoppnevning? Hvis ikke, hva var departementets begrunnelse for det?

Er Sametingsrådet fornøyd med sin gjennomslagskraft når det gjelder samiske styrerepresentanter?»

Jeg skal ikke gå inn på diskusjon eller argumentasjon men bare stille spørsmålstegn ved Keskitalos spørsmålsstilling. Jeg tror slike styrer oppnevnes hvert fjerde år.

Hvorfor stilles da spørsmålet «Fikk Sametingsrådet gjennomslag for sitt forslag ved forrige styreoppnevning?» Dette kan man da finne ut i løpet av et par sekunder. Hvorfor da bruke unødig tid på et spørsmål som man selv kan finne ut av? Selv satt jeg å funderte på om det jeg hørte fra talerstolen var sant. Jeg kunne da ha svart på disse spørsmålene fra min egen stol, 200 mil unna. De har jo vært omtalt i media.

Jeg kunne selvsagt ha nevnt mere unødig tidsbruk men av respekt for deg som leser dette, skal jeg spare deg for å bruke tid på akkurat det.

For øvrig mener jeg at NSR skal kutte ut to ting på talerstolen. Det ene er «dere som sa at dere har direktelinjer til regjeringen» og «rådet representerer et mindretall». Hvis dere som mener at dere har flertall ikke tar makten, så kan dere holde stilt og bringe debatten på et mer saklig nivå.