Var alt bedre før?

Jeg er en av de som tror at alt var bedre før. I hvert fall i Sametinget.

Når jeg bodde hjemme og fulgte de første samlingene i Sametinget så var det en fred og fordragelighet i parlamentet som de fleste land i verden burde kopiere. Samstemmigheten gikk på at vi skulle stå sammen. Vi skulle vise alle at «vi talte samme sak med samme røst». Derfor var de fleste flokene løst i løpet av møtene og vedtakene ble stort sett enstemmige.

Om vinteren gikk alltid President Magga og opposisjonsleder Steinar Pedersen en tur i lysløypa etter at plenumssamlingen var slutt for dagen. Hva de to snakket om er det nok bare de som vet noe om. Heldigvis kan vi vel si i dag. Personlig har jeg en del mistanker, men, jeg tror de to spreke fyrene stort sett var enige om at de skulle jobbe til beste for alle samene. De går sikkert fremdeles på ski i lag når de nå begge jobber på Samisk Høyskole i Guovdageaidnu.

Ting var litt annerledes på den tiden. Man dreiv på med ting man kunne også under plenumssamlingene. Jeg kjøpte fersk fisk fra Snefjord fra  en representant, kjøpte reinkjøtt i alle varianter av en annen og «reinspekk» av en tredje. Dette skjedde i pausene. Noe måtte de jo gjøre utenom endeløse møter. Tradisjoner er viktig å ta vare på.  

Den gang var det også litt mer muntert. Husker godt en representant som alltid «måtte» røyke når en annen gikk på talerstolen. –Han snakker jo bare om fisk… Når han selv gikk på talerstolen gikk kameraten ut for å ta seg en røyk og sa –han snakker jo bare om rein…

Det beste stedet man kunne oppholde seg på den gang var saunaen på hotellet. Der var det morsomme meningsutvekslinger mellom møtet og middagen, der man alltid satt sammen, uavhengig av partigrenser. Saunaen var et sted der vi alle hadde utrolig fine stunder uansett tilknytning. Damer og menn satt sammen og diskusjonene var utrolig fine, velbalanserte og til tider opphetede, uten at det noen sinne kom til noe som nærmet seg skandaler.

Nå kommer jeg til det punktet som jeg ikke skulle skrive om. Men….
Tidligere var det slik at plenumsmøtene ble avholdt rundt om i Sameland. Det var Trondheim, Storslett (noe vi slettes ikke snakker om), Tana, Bjerkvik og flere andre steder. Sametinget ville ha kontakt med «folket» og det fikk de. Mennesker møtte opp og representantene fikk meget godt innblikk i det som skjedde i de forskjellige samiske samfunnene rundt om i landet. Dermed fikk de også en god porsjon lærdom om hva som rørte seg i Sameland. I dag skjer dette ved at ordførere og andre kommer til Karasjok når det er plenumssamlinger. Det er meget bra at denne praksisen opprettholdes. Sametinget MÅ vite hva som skjer i Sápmi, slik også Stortinget etter hvert bør lære seg hva som skjer i Norge. Sametinget får input på sine samlinger utenfra, komiteene og rådet får input via sine reiser og møter rundt om. Det er utrolig bra.

Tenk at jeg ikke husker noe fra samlingen på Storslett. Synd, men trist.

Jeg husker samlingene i Bjerkvik og samlingen i Trondheim og Tana av forskjellige grunner. Når det gjelder samlingen på Storslett så er minnet liksom slettet. Jeg drister meg til å innrømme at det var godt å sove på gressbakken ved siden av grendehuset i Manndalen mens et folkemøte pågikk. Det jeg også kan si om samlingen på Storslett var at all samisk mat ble nydt før middagen. Vi åt måsegg fra Gunnarnes, salt laks fra Tana, kobbekjøtt fra (Porsanger?) tørket sauekjøtt fra Nesseby og reinspekk og tørket/røkt reinkjøtt fra Røros. Hva vi åt til middag husker ingen i dag.

Nå har jeg skrevet meg bort her. Gamle minner er vanskelig å fordrive. Lufteturen som jeg, og en seinere president, fikk på Storslett, er vanskelig å glemme. Vi landet mellom bord tre og fire i baren.

Jo, nå kom jeg fram til det jeg skulle si. Det er viktig at Sametingets representanter setter seg inn i de problemene som vi samer har på de stedene vi bor på rundt om i landet og at de etter hvert bryr seg mindre om partigrenser, prinsipper, regional tilknytning, kjønn og annet og begynner å ene seg om en felles politikk til beste for alle samene i landet! Hvis dette skjer via enstemmige vedtak i plenum, vil det selvsagt varme oss velgere. Det vi samer trenger er folk som er opptatt av hva som er vår egen kultur, hva som betyr noe i reindriftsmiljøene, fiskermiljøene, bygdene, byene og alle andre steder vi oppholder oss i. Vi trenger ikke vern, rettigheter eller konvensjoner, vi trenger noen som bryr seg om oss og som vil ta vare på oss og vår kultur,språket og kunnskapen til våre eldre. Uten kunnskapen til de som i dag er eldre vil vi dø ut. Man kan ikke opprettholde en kultur uten å lære hva den betydde for dem som er eldre enn oss selv og deres kunnskap om, og  kjærlighet til den.

Når jeg i dag hører på sendingene fra Sametingets plenum hører jeg  mennesker som maser om helt unødige ting for å fremme «vårres område, vårres program, vårres prinsipp etc». Si heller «vi samer i hele Norge».

Reklame