Amunds uverdige valg

Avisa Ságat har i flere nyhetssaker skrevet om Amund Anti i Kárášjohka som har kommet i skvis med NAV.
Avisas første sak gir et kort innblikk i den faktiske situasjonen til Amund, som han beskriver slik: «Jeg er 50 prosent ufør i dag. Jeg får også sosialstøtte fra NAV på 150 kroner dagen. Uføretrygda går til boutgifter, mens jeg skal leve av sosialstøtten. Han er tidligere rusmisbruker, og hadde nylig et tre måneders opphold på Finnmarksklinikken med positivt resultat.» Amund forklarer selv at han har vært rusfri siden det oppholdet. Han la på seg og var i bra form. Han må ete for å legge på seg på grunn av en sykdom han har vært gjennom og han bruker en del medisiner.

» Jeg har ikke råd til å være syk. Jeg må velge om jeg skal til legen og bruke penger på medisiner, eller kjøpe meg mat, forklarer han.»

«NAV henviser Ságat til Karasjok kommune for svar. Rådmann i Karasjok kommune, Elfrid Boine, ønsker heller ikke å kommentere Amund Antis sak. – Vi følger de nasjonale føring­ene som etablert. Man må legge ut for sine utgifter, og få disse refundert i ettertid, forklarer Boine til Ságat.»

Jeg ble selv kjent med Amund i 1973. Den mannen har hatt sine opp- og nedturer, det vet de fleste som kjenner ham. Men, når han nå er blitt godt voksen og atter en gang vist vilje til å bli rusfri, så er det en del mekanismer som burde klikke inn i et hvert velferdssystem.

Det er som regel NAV selv som sender Amund og andre tilbake til det helvetet de kom fra. Dette er det få som diskuterer fra Stortingets talerstol men, det er altfor ofte sannheten. Hvis 100% av de tilfellene jeg har vært borti opplever det samme, så er den målestokken svært liten og statistisk lik 0, men allikevel meget skremmende.

Hvorfor fremmer jeg en så alvorlig påstand? Fordi det som regel er de tilfellene vi får lese om i media, det er de og enkeltskjebner vi selv kjenner i vårt eget nærmiljø som gir fasiten vår. De fleste hører vi jo ikke om….

Det er kun Amund selv og Finnmarksklinkikken som kan gjøre noe med hans rusproblemer, slik er det med alle andre også. Hvert menneske som vil ut kan komme ut, med sin egen og det offentliges hjelp. Den delen er ikke den største bøygen – den møter du når du kommer ut og faktisk er rusfri, det er da de største problemene kommer.
Jeg satt for en tid siden på en uteservering i nærheten. Ved nabobordet var det to menn som satt og snakket sammen. Begge hadde tydeligvis lang fartstid innenfor faget rus for de snakket sammen med dyp innsikt. Den ene mannen var kommet ut av en institusjon noen dager før. Han kom «hjem» til en liten leilighet der han skulle ha bodd men, NAV hadde «glemt» å betale husleia hans i noen måneder mens han var til avrusning og eieren hadde kastet ham ut. Han fikk tak i de få eiendelene han hadde men han var like fullt husløs. Tilbudet fra NAV var da å gi ham en helt ok leilighet i en blokk, der narkotikadealerne står tettere enn et skolekorps på 17.mai. «Hvor helvetes lenge karer jeg å være rusfri i den blokka, sukket mannen». Jeg sa ikke noe, men gjettet på et par uker – jeg fikk rett alt etter noen få dager.

«Jeg får sosialstøtte fra NAV på 150 kroner dagen. Uføretrygda går til boutgifter, mens jeg skal leve av sosialstøtten, forklarer Anti.» Altså, medisinutgiftene pluss matutgiftene blir for høye når han bare får 150 kroner dagen til mat og medisiner. Det kan jo være at han vil kjøpe seg en ny sommerjakke og ta seg en røyk også, hva vet jeg.

Jo, løsningen kommer fra NAV –  Man må legge ut for sine utgifter, og få disse refundert i ettertid!
Ja, akkurat, det er jo helt naturlig. Hvis du er blakk, uansett årsak, så skal du handle, få en kvittering og vente på 14 dagers saksbehandling for å få pengene du kunne ha forskuttert fra NAV…eller hvordan man nå skal forklare det. Det er bare en offentlig etat med altfor høylønte folk, som kommer rett fra en høyskole som kan lage en slik regel. I mitt hode er regelen veldig enkel – har du ikke penger, så kan du ikke handle! Du kan rett og slett ikke kjøpe et brød på forskudd på RemaRimi. Det vil ikke Reitan & co akseptere, det gjør heller ikke Apotekene. Dette blir dermed en evig kamp mot regler du ikke er i stand til å følge og den tapende parten vet vi alle hvem er. Hvis Amund hadde fått tilbake 4-5000 kroner på skatten, så hadde han ikke fått disse pengene heller, slik at han kunne opparbeid seg en liten buffer, de hadde NAV sendt inn krav om til Kemneren for å sikre seg pengene som «du skylder dem». Det vil si, har du havnet i denne suppa, så slår alle reglene deg i bakken og du kommer ikke ut av systemet før du vinner 7 rette i lotto og kan si farvel til ditt uverdige liv der enkeltmennesker ansatt på et kontor egentlig har all makt til å sende deg tilbake til rushelvetet – og faktisk gjør det, uten at de har gjort noe annet enn å følge sine egne regler og forskrifter. Derfor er det ikke personen og rådmannen Elfrid Boine som uttaler seg til avisa Ságat, det er politikerne som gjør det, via de reglene de godkjenner for NAV.

Den eneste regelen NAV, som regel ikke følger er denne;

Økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen er en skjønnsmessig ytelse, jf. lovens § 18 første ledd. De kommunale sosiale tjenesten i Nav-kontoret har både rett og plikt til å utøve skjønn når de vurderer om det skal ytes stønad, og ved utmåling av stønaden. Satsene i de veiledende retningslinjene må derfor betraktes som et veiledende utgangspunkt for det skjønn som skal utøves. Det vises til rundskriv, Hovednummer 35 – 2012 punkt 4.18.1.5 om forholdet mellom individuell behovsprøving, kommunale normer og statlige veiledende retningslinjer.

I dag er regelen at minstesatsen, vedtatt av den enkelte kommune, er ufravikelig i utmåling av støttebeløp. Det er først når NAV-ansatte tar inn over seg ordene, skjønn, veiledning, tilrettelegging og fornuft at Amund og rusmisbrukeren jeg nevnte, får den hjelpen de har krav på i henhold til lover og regler. All sunn fornuft tilsier at Amund ikke kan forskuttere noe som helst med litt uføretrygd og 150 kroner dagen til andre normale utgifter. Tenk om han røyker….huff. Den samme sunne fornuften tilsier også at rusmisbrukeren ikke burde sendes til blokka der alskens narkotiske stoffer selges fra kommunens egne leiligheter i 1.etasje, ut mot gata. Vi ser det hver dag….

Jeg har mange ganger tenk på om det finnes en statistikk over antallet mennesker som har vært registrert som klienter i NAVs systemer som har sett selvmord som den eneste løsningen på sin uverdige tilværelse…

Lagt til 15.47:
Mens jeg satt å skrev denne lille saken så kom Aftenposten med nyheten om at de hadde bevilget penger til Donald Duck….. http://www.aftenposten.no/okonomi/Nav-skrev-ut-sjekker-til-Donald-Duck-7619680.html#

Reklame

Skje vår vilje – hva så?

For et par dager fikk jeg skatteoppgjøret for 2013 tilsendt på samisk. Dette er noe mange av oss har jobbet utrolig lenge med og endelig fikk jeg oppleve det. Jeg ble så glad at jeg helt glemte å se på det negative resultatet av skatteoppgjøret før det var gått en time. Denne nyheten la jeg ut på Facebook og på Twitter straks jeg ble klar over det. Ledende samepolitikere som tidligere har kritisert «staten» for at vi ikke har hatt denne muligheten, var atter en gang tause. En av Sametingsrådene kommenterte riktignok med at hun skulle sjekke sin egen, ellers var det helt taust. Jeg kan heller ikke se at Sametinget, NSR eller andre har sendt ut hyllende pressemeldinger for at dette «problemet», som de har vært så utrolig opptatt av, endelig er løst. Media ser heller ikke ut til å bry seg om dette, selv om de har brukt spaltemetre og kostbare radiominutter om dette hvert eneste år. De ofret heller ikke nyheten om at vi skal få fylle ut selvangivelsen på samisk til neste år en millimeter omtale.

Hvorfor bryr de seg ikke?

I forrige måned lastet jeg ned en oppdatering av operativsystemet til min mobiltelefon. Med den fikk jeg alle de samiske tastaturene, inkludert korrekte navn på ukedager og måneder på alle de samiske språkene på samme måte som vi har det på PC’en.

Dette innebærer at Ellen Marianne Utsi og Isabel Kemi nå kan skrive gođđit i stedet for goddit på SMS, slik de forteller her http://www.nrk.no/sapmi/velger-bort-samisk-som-sms-sprak-1.11582679

Jeg har selvsagt lagt ut eksempler på alt dette også på Facebook og Twitter. «Hele fire» mennesker har likt denne nyheten, ingen av dem er politikere. Heller ikke media har nevnt dette med et ord.

Hvorfor bryr de seg ikke?

Kan det være at livene deres blir kjedeligere når de ikke får klage, eller er det bare det at det i disse to sakene ikke er en eneste samepolitiker som kan ta på seg «æren» for at de er løst? De har nemlig ikke løftet en finger, bortsett fra å klage i media.

Startskjermen på min Windows Phone og noen av språkvalgene jeg har.