Aili, Geir Tommy og dere andre i NSR

Medfører det en viss sannhet at dere ikke vil støtte samiske- og andre fjordfiskeres krav gjennom 40-45 år, om å verne fjordene for båter over 15 meter, til fordel for en årelang kamp i ett eller annet rettsystem og et årsperspektiv, som ingen ennå har oversikt over? Mener dere at rettigheter er viktigere enn mat og inntekt til folk i fjordene, etter alle disse år?  

Jeg er 55 år nå. Jeg var med på å stifte Unjárga Sámiid Searvi for rundt 40 år siden og den NSR-foreningen ble stiftet med «vern av fjordene» som en kampsak, etter at vår fjord ble tømt av snurpere, trålere, snurrevadbåter og andre. De båtene kom fra Vestlandet og Møre og de tømte fjorden vår, mens fattigfinnene stod i fjærasteinene å så på. Dere som representerer NSR i dag har ikke fille peiling på hva kystsamene har måttet leve seg gjennom. Jeg leste en patetisk sak på www.nsr.no  med Geir Tommy Pedersen som skulle brenne bestefarens båt. Du kan hente parafin på en bensinstasjon, når som helst og gjennomføre prosjektet ditt. Når har du vært henvist til å fiske i en tom fjord, som eneste levebrød? Eller, de andre styremedlemmene i NSR, eller deres sametingsrepresentanter? Ut fra mitt kjennskap til dem, ALDRI! Jeg tror neppe at Aili Keskitalo en gang kan forskjellen på fiskernes fangtredskap. Hvorfor skulle hun vel, det hun har da ingen grunnleggende kunnskaper om slikt.  

Mener dere virkelig at fjordfiskerne enda skal måtte lide under dette åket mens dere skal føre deres rettighetskamp i uendeligheter??? Har NSR med seg Gunn Britt Retter og andre sjøsamer i den tullete kampen? Det finnes vel mer enn en grunn til at Gunn Britt holdt kjeft i debatten – hun vil nok jobbe for et gjenvalg. Dessuten burde hun vel gått tvert i mot NSR i denne saken, med sin kjennskap til hva som har skjedd i fjorden, der vi begge er oppvokst.  

Edgar Olsen, som er leder i Nesseby Fiskarlag og Sigvald Nilsen som er leder av en organisasjon, som Sametinget selv bevilget penger til, Bivdi, mener at både dette tiltaket og den ekstra kvoten fiskerne har fått, er god. De synes åpenbart at penger i lomma og et trygt liv er bedre enn rettigheter. Når skal dere forstå det? De kan ikke spise rettigheter de kanskje får en gang i fremtiden, mens de fisker i tomme fjorder, før de dør som minstepensjonister, lenge før denne rettighetskampen er over? Den vil vare i de  neste 40-50 årene. Er det dette NSR mener at fjordfiskere i nord skal ha som tidsperspektiv? Den dagen en eller annen tulling bringer denne rettighetssaken inn i rettsystemet er alle broer brent. Da vil myndighetene si, nei, dette er ikke noe å snakke om, saken ligger hos rettsmyndighetene. Slik er vårt system, lik det, eller ei. Kutter man alle forhandlingsløsninger så kutter man. Mener virkelig jusprofessorer og NSR at det er det man vil, til fjordfiskernes beste? 

Jeg har sett og hørt, unge NSRere på Sametingets talerstol snakke om tapt språk, tapte rettigheter etc. Det blir mer og mer patetisk for en gammel mann. Ta på dere støvlan og kom dere ut i de fisketomme fjordan for å lære hva livet for deres forfedre var, dere aner ikke hva dere snakker om. Slutt å syt over et «tapt språk» som dere uansett  ikke vil lære, til tross for alskens universitetsutdannelse. Kan dere ta fag på høyskoler og Universitet så kan dere lære samisk, så enkelt er det. Pressemeldinger om tider man selv aldri har opplevd er ikke nok, vis hva dere mener i praksis!  

Nils-Einar og dere andre der hjemme, var det dette vi ville i 1972? Ville vi at NSR skulle være de som jobbet mot sjøsamene med NSRs rettighetsprat, nei, vi ville sikre framtiden for fjordfiskerne hjemme!  

En ting til, dere som gneldrer på Sametingsrådet, det inkluderer «professor Anders Somby» i media, det er Regjeringen som fremmer Stortingsproposisjoner og ikke Sametingsrådet. Du har skutt deg selv i foten, Ande. Såpass burde du og sametingspresentantene vite. Den dagen Sametingsrådet kan fremme Stortingsproposisjoner, flytter jeg fra Norge.  

Til sist vil jeg bare si følgende, dere tramper på gamle hedersmenn i NSR som har kjempet for sjøsamene i årevis, innad i NSR. Jeg trenger ikke å nevne navn, vi som er eldre, kjenner dem. De ville nok nøyd seg med adskillig mindre enn det vi har fått i dag, fred være med deres minne. De kjempet i en årrekke, men tapte, i dagens NSR.

Reklame

Var alt bedre før?

Jeg er en av de som tror at alt var bedre før. I hvert fall i Sametinget.

Når jeg bodde hjemme og fulgte de første samlingene i Sametinget så var det en fred og fordragelighet i parlamentet som de fleste land i verden burde kopiere. Samstemmigheten gikk på at vi skulle stå sammen. Vi skulle vise alle at «vi talte samme sak med samme røst». Derfor var de fleste flokene løst i løpet av møtene og vedtakene ble stort sett enstemmige.

Om vinteren gikk alltid President Magga og opposisjonsleder Steinar Pedersen en tur i lysløypa etter at plenumssamlingen var slutt for dagen. Hva de to snakket om er det nok bare de som vet noe om. Heldigvis kan vi vel si i dag. Personlig har jeg en del mistanker, men, jeg tror de to spreke fyrene stort sett var enige om at de skulle jobbe til beste for alle samene. De går sikkert fremdeles på ski i lag når de nå begge jobber på Samisk Høyskole i Guovdageaidnu.

Ting var litt annerledes på den tiden. Man dreiv på med ting man kunne også under plenumssamlingene. Jeg kjøpte fersk fisk fra Snefjord fra  en representant, kjøpte reinkjøtt i alle varianter av en annen og «reinspekk» av en tredje. Dette skjedde i pausene. Noe måtte de jo gjøre utenom endeløse møter. Tradisjoner er viktig å ta vare på.  

Den gang var det også litt mer muntert. Husker godt en representant som alltid «måtte» røyke når en annen gikk på talerstolen. –Han snakker jo bare om fisk… Når han selv gikk på talerstolen gikk kameraten ut for å ta seg en røyk og sa –han snakker jo bare om rein…

Det beste stedet man kunne oppholde seg på den gang var saunaen på hotellet. Der var det morsomme meningsutvekslinger mellom møtet og middagen, der man alltid satt sammen, uavhengig av partigrenser. Saunaen var et sted der vi alle hadde utrolig fine stunder uansett tilknytning. Damer og menn satt sammen og diskusjonene var utrolig fine, velbalanserte og til tider opphetede, uten at det noen sinne kom til noe som nærmet seg skandaler.

Nå kommer jeg til det punktet som jeg ikke skulle skrive om. Men….
Tidligere var det slik at plenumsmøtene ble avholdt rundt om i Sameland. Det var Trondheim, Storslett (noe vi slettes ikke snakker om), Tana, Bjerkvik og flere andre steder. Sametinget ville ha kontakt med «folket» og det fikk de. Mennesker møtte opp og representantene fikk meget godt innblikk i det som skjedde i de forskjellige samiske samfunnene rundt om i landet. Dermed fikk de også en god porsjon lærdom om hva som rørte seg i Sameland. I dag skjer dette ved at ordførere og andre kommer til Karasjok når det er plenumssamlinger. Det er meget bra at denne praksisen opprettholdes. Sametinget MÅ vite hva som skjer i Sápmi, slik også Stortinget etter hvert bør lære seg hva som skjer i Norge. Sametinget får input på sine samlinger utenfra, komiteene og rådet får input via sine reiser og møter rundt om. Det er utrolig bra.

Tenk at jeg ikke husker noe fra samlingen på Storslett. Synd, men trist.

Jeg husker samlingene i Bjerkvik og samlingen i Trondheim og Tana av forskjellige grunner. Når det gjelder samlingen på Storslett så er minnet liksom slettet. Jeg drister meg til å innrømme at det var godt å sove på gressbakken ved siden av grendehuset i Manndalen mens et folkemøte pågikk. Det jeg også kan si om samlingen på Storslett var at all samisk mat ble nydt før middagen. Vi åt måsegg fra Gunnarnes, salt laks fra Tana, kobbekjøtt fra (Porsanger?) tørket sauekjøtt fra Nesseby og reinspekk og tørket/røkt reinkjøtt fra Røros. Hva vi åt til middag husker ingen i dag.

Nå har jeg skrevet meg bort her. Gamle minner er vanskelig å fordrive. Lufteturen som jeg, og en seinere president, fikk på Storslett, er vanskelig å glemme. Vi landet mellom bord tre og fire i baren.

Jo, nå kom jeg fram til det jeg skulle si. Det er viktig at Sametingets representanter setter seg inn i de problemene som vi samer har på de stedene vi bor på rundt om i landet og at de etter hvert bryr seg mindre om partigrenser, prinsipper, regional tilknytning, kjønn og annet og begynner å ene seg om en felles politikk til beste for alle samene i landet! Hvis dette skjer via enstemmige vedtak i plenum, vil det selvsagt varme oss velgere. Det vi samer trenger er folk som er opptatt av hva som er vår egen kultur, hva som betyr noe i reindriftsmiljøene, fiskermiljøene, bygdene, byene og alle andre steder vi oppholder oss i. Vi trenger ikke vern, rettigheter eller konvensjoner, vi trenger noen som bryr seg om oss og som vil ta vare på oss og vår kultur,språket og kunnskapen til våre eldre. Uten kunnskapen til de som i dag er eldre vil vi dø ut. Man kan ikke opprettholde en kultur uten å lære hva den betydde for dem som er eldre enn oss selv og deres kunnskap om, og  kjærlighet til den.

Når jeg i dag hører på sendingene fra Sametingets plenum hører jeg  mennesker som maser om helt unødige ting for å fremme «vårres område, vårres program, vårres prinsipp etc». Si heller «vi samer i hele Norge».

Post Sametingene

Jeg sitter og ser ut over et Oslo som preges av regn en kveld i februar. Dette er naturstridig, uansett hva FrP måtte mene.

De to siste dagene har jeg sittet foran TV’en, radioen og PC’en for å følge med i hva som skjer i Sametingene i Norge og Sverige.

Tirsdagen gikk med til en selsom forestilling som endatil ble videreformidlet på fjernsyn i Sverige. Jeg håper at dette ikke gjentar seg! SVT viste mange timer av debatten fra plenum i Boden. De som kanskje ikke hadde fått med seg dette var visstnok representantene. De tok ikke hensyn til at deres drittkasting mot hverandre ble formidlet på direktesendt TV til hele Sverige og avslørte for «alle» at de mangler møtekultur og generell folkeskikk.

Jeg dekket flere sametingssamlinger på svensk side på begynnelsen av 90-tallet og det var selvsagt spesielt for en nordmann. Jeg ante jo ikke hva «återremmitering, bordlägging og ajournering» var. Dette fant jeg ut av, etter hvert.

Jeg har selvsagt fulgt med i hva media har skrevet og kringkastet fra disse samlingene i årene etter at jeg selv jobbet i media. Det som har slått meg er at de ikke kommer videre fra den gangen.

Det var en lokalpolitiker som ble intervjuet i Áššu for noen år siden. Han var valgt inn i kommunestyret i Guovdageaidnu/Kautokeino etter å ha vært ute derfra i en del år. Når han ble spurt om hvordan det var å komme tilbake, så sa han; «det var som om jeg hadde vært på do og tisset, de samme menneskene satt der og diskuterte de samme sakene». Sånn var mitt «gjensyn» med det svenske Sametinget i går. Når Lars Wilhelm Svonni gikk opp på talerstolen og forkynte at han ikke ville delta i noen «beslut» så var jeg tilbake til 90-tallet. Lars Jon Allas enetale i 17 minutter er den samme og problemet med proposjonelt valg er akkurat det samme i dag som den gang.

Det var en som skrev på Twitter at dersom man legger fram tegninger for en sametingsbygning så vil den bli diskutert i tre år. Det tror jeg på.

Onsdag delte jeg mellom begge Sametingene. Jeg fulgte det norske fra klokken 15.00. På sakslista stod «Spørsmål til Sametingsrådet».

Under dette punktet kan representantene stille spørsmål om dette og hint som er tidsaktuelle. Det første var opposisjonslederen Aili Keskitalo som hadde følgende spørsmål:
«Hvem ble foreslått til styret for Helse Nord av Sametinget? Kan representantene få dokumentasjon på forslaget?

Hvem ble oppnevnt til styret for Helse Nord av departementet? Fikk Sametingsrådet gjennomslag for sitt forslag? Hva var departementets begrunnelse hvis Sametingsrådet ikke fikk gjennomslag?

Hva skjedde forrige gang styret for Helse Nord ble oppnevnt?
Hvem var Sametingsrådets forslag? Kan representantene få dokumentasjon på dette?

Fikk Sametingsrådet gjennomslag for sitt forslag ved forrige styreoppnevning? Hvis ikke, hva var departementets begrunnelse for det?

Er Sametingsrådet fornøyd med sin gjennomslagskraft når det gjelder samiske styrerepresentanter?»

Jeg skal ikke gå inn på diskusjon eller argumentasjon men bare stille spørsmålstegn ved Keskitalos spørsmålsstilling. Jeg tror slike styrer oppnevnes hvert fjerde år.

Hvorfor stilles da spørsmålet «Fikk Sametingsrådet gjennomslag for sitt forslag ved forrige styreoppnevning?» Dette kan man da finne ut i løpet av et par sekunder. Hvorfor da bruke unødig tid på et spørsmål som man selv kan finne ut av? Selv satt jeg å funderte på om det jeg hørte fra talerstolen var sant. Jeg kunne da ha svart på disse spørsmålene fra min egen stol, 200 mil unna. De har jo vært omtalt i media.

Jeg kunne selvsagt ha nevnt mere unødig tidsbruk men av respekt for deg som leser dette, skal jeg spare deg for å bruke tid på akkurat det.

For øvrig mener jeg at NSR skal kutte ut to ting på talerstolen. Det ene er «dere som sa at dere har direktelinjer til regjeringen» og «rådet representerer et mindretall». Hvis dere som mener at dere har flertall ikke tar makten, så kan dere holde stilt og bringe debatten på et mer saklig nivå.