«Vi skal si snille ord»

Jeg vil sitere fra Kongens nyttårstale til de som har gjort rasisme mot samene til deres kampsak, blant annet i Facebook-gruppa “Gjenopprett Ytringsfrihet og demokratiet i Finnmark”. De respekterer ingen folkeskikk, ingen lov og ingen konvensjoner. De driver sin hverdagsrasisme uten tanke på hvilke tær de til enhver tid knuser.

Mitt nyttårsønske til redaktørene i Finnmarkspressen etter hvert begynner å se nøyere på den hetsen Jarl Hellesvik, Ole Martin Rønning & Co brer om seg… med også i deres spalter og foran deres mikrofoner. Tenk dere om før dere viderebringer rasisme og hets mot et helt folk.

Kong Harald sa det så godt.

«Kommunikasjonen på nettet har dessverre senket terskelen for hva vi tillater oss å si om og til hverandre. Det er vondt å høre alle historiene om mobbing – både på skolen, på sosiale medier og på arbeidsplassen.

Jeg vil benytte denne anledningen til å si til dem som mobber:

Du har andre sider i deg som du kan bruke til noe godt. Og til dere som opplever mobbing: Snakk med noen, hold fast ved den du innerst inne vet at du er.»

Som en illustrasjon på hva jeg mener så har jeg klippet ut noen uttalelser som kom etter et oppslag i Finnmark Dagblad om at Statssekretær Anne Karin Olli ville be hennes gudmor om å sy en Posangerkofte til henne. Saken var vel egentlig ment som en litt løs og ledig sak om Ollis første møte med Sametinget, noe kommentarene om kofteplanene også henspeiler i FD-saken. Dette fikk moderatoren i gruppa som kaller seg Lars Eirik Isaksen til å legge ut FDs sak med følgende kommentar: .

Skal man le eller gråte? Dette er hva jeg kaller nysame. Hun skal sikkert ha sennagress i skallene også. Det er til å bli kvalm av. Han fortsetter like nedenfor med: “Jeg er spent på om hun stiller i kofte utenfor sametinget i offisielle sammenhenger? Ikke at jeg tror det. Den dagen det skjer er nok kråka hvit. Hadde hun ikke fått jobben så hadde hun sikkert ikke bestilt seg kofte..”

En av debattantene slår fast at “Nasjonalister bruker den som uniform” Da er Olli plutselig blitt en nasjonalist, så farlig anser en av de mest aggressive debattantene henne for å ha blitt, på grunn av at hun vil få sydd seg en kofte. En annen kommenterer “Skall ho lær sæ å jojke også . Olalaljaloj loja lelelelalolalo ja

Etter hvert som kommentarene hagler så blir en av debattantene tydeligvis lei. “Sånn er det i denne gruppa, alle som har kofte f.eks på profilbildet på fb og mener noe annet enn folket her i gruppa, og/eller reagerer på retorikken har blitt stemplet som ekstreme nasjonalister og forkjempere for etnosjåvinismen…hva nå det enn er.
Enkeltes meninger har sogar blitt sammenlignet med kreftsvulster som må fjernes for enhver pris.

Denne blir fulgt opp av en Sametingsrepresentant fra Vest-Finnmark som skriver
Fy fader for noen ufyselige kommentarer. Anne Karin Olli har vært politiker i mange år, er dyktig og hyggelig. Så, det hadde vært greit for dere, hadde hun bare ikke fått seg kofte??! Hva i all verden er galt med å få seg kofte når hun kommer fra en samisk familie. Jeg hørte henne selv i en tale i går kveld, hvor hun fortalte fra sin oppvekst i Porsanger. Ta til vett, dere er jo direkte rasistiske i deres kommentarer.

Mange av de som skriver prøver å stoppe debatten men til ingen nytte. Til sist er det en som skriver
“Men nå har jeg for min del fått nok ytringsfrihet og demokrati for en stund. Jeg takker mine meddebattanter for mange morsomme diskusjoner. Jeg konstaterer at vi ikke bare er uenig i sak, men også hva som er skikk og bruk, hva som er offerrolle osv. osv! For min del blir det for dumt å bidra til å holde liv i den «såkalte» debatten, som egentlig bare er et oppgulp fra en håndfull bitre herremenn, som ser fiender og potensielle fiender bak hver eneste nyhet som er av «samisk karakter»! Jeg ber derfor Lars Eirik Isaksen om å slette meg som medlem her, eventuelt fortelle hvordan jeg sletter meg selv! Det hadde vært hyggelig om noen av mine meningsfeller slo følge. Jeg tror nemlig siden her vil bli uendelig uinteressant, den dag bare de misforståtte sitter igjen og diskuterer!

Denne ene saken avstedkom 268 innlegg i diskusjonforumet. Noen av dem var direkte rasistiske mens andre prøvde å “roe forsamlingen” litt. Mange av de diskusjonene som pågår i denne gruppa egner seg ikke på trykk andre steder. De er så grove og renhekla rasistiske at de sikkert kan få selv en garvet nynazist til å hoppe i stolen. At det er folk med jobber innenfor skoleverket, forsvaret og politikken i Finnmark som fremstår med de groveste beskrivelsene av samene, Sametinget, FeFo og annet er mer enn betenkelig. Finnmark er stort men veldig lite i befolkningsstørrelse. Det er derfor ganske lett å finne ut hvem de forskjellige er. At de som fremstår som rasister overfor samene gjentatte ganger blir nominert inn for politiske partier, til og med til Stortingsvalget, er veldig betenkelig. De skal tross alt representere alle innbyggerne i fylket, også samene. Det er derfor også underlig at en lærer tør å stille seg så lagelig til for hogg, selv overfor sine samiske elever. Her kan man gjerne si…jeg vet hvem du er!

Strukturell rasisme i media

Denne saken er forfattet for omlag 10 år siden. Den er derfor relatert til en aktuell sak den gang. Om situasjonen er bedre nå er et åpent spørsmål, når jeg ikke lengre leser avisene daglig. Jeg innbiller meg at om det har skjedd en bedring, så er den vel marginal.
____________________________________

Jeg fikk bare så veldig lyst til å skrive om noe som bekymrer meg. Når man sitter i Oslo og leser hva som skjer hjemme så blir ting liksom så annerledes. Det hender at mine venner her nede, de fleste søringer, pakistanere og slikt noe, også ser på hva som står i de underlige småavisene som han Audun leser så flittig. Her i går så oppdaget Knut en ny stor plass i Norge, en plass han hadde lagt merke til tidligere – Spansdalen.

–Er det en stor by, spurte han meg. Jeg måtte, litt sånn unnvikende svare at det neppe kan karakteriseres som en by, heller som en liten flekk på et kart. Men, sier han, jeg har jo hørt om dette stedet flere ganger i media, var det ikke der den forferdelige sedelighetssaken var. Jooo, sa jeg og dro litt på det. Hvorfor spør du om det da, sa jeg. Jo, sier han – i Nordlys i dag står det med fete typer over 4 spalter at det har vært en slåsskamp i Spansdalen. To gutter i 20-årene har hatt seg en god gammeldags slåsskamp og den ene endte på sykehus, akkurat slik vi gjorde det da jeg var ung. Vi fikk aldri oppslag over 4 spalter i Fedrelandsvennen, sa Knut, nesten snurt. Han fortsatte å lese og så utbryter han, SE HER, her, nederst på samme side står det at to menn har gjort akkurat det samme på Finnsnes, men de får bare en knøttliten notis nederst på siden.

Med fotballkamp på storskjerm i bakgrunnen og et par halvlitere på bordet utviklet kvelden seg til en diskusjon om faget journalistikk. Jeg prøvde selvsagt si at lokalpresse er forskjellig fra hovedstadspresse, men måtte anse slaget som tapt overfor argumenter som at det ikke står noen steder at journalister SKAL brette ut små samfunn, bygårder eller noe annet som kan identifiseres på en enkel måte. Han snakket også veldig mye om å ta hensyn til uskyldige enkeltmennesker etc.

Etter å ha gitt Knut en lang geografileksjon om Spansdalen, Lavangen, Sør-Troms bakgrunn om samekultur, raske klipp fra hukommelsen om saker jeg har lest spesielt i Fremover, så sa han. –Tror du at Dagsavisen ville tatt bilde av høyblokka i Hølandsgata 1 dersom 5 mennesker i blokka hadde vært arrestert for ett eller annet? Det bor nesten like mange mennesker der som i hele Lavangen kommune. Nei, sa han, de andre beboerne hadde blitt skjermet for all medieomtale. Det er jo slik det skal være! Det er ikke viktig å formidle adressen til de som har gjort noe. De andre beboerne i blokka er jo ikke skyldig i noe som de 5 personene har gjort.

Når jeg kremtet litt og helt forsiktig forklarte at det er noe spesielt med Spansdalen, så ble han veldig nysgjerrig. Hva er det som er så spesielt da som utløser slike omtaler i media spurte Knut. Etter et par pliktskyldige sup av halvlitersglasset, sånn bare for å hale ut tiden, så vrei jeg den store stygge sannheten ut av meg – det bor 99% samer der. Jammenialledager, sa han, hvorfor sa du ikke det med en gang? Da forstår jeg jo alt mye lettere – i utlandet kalles dette for strukturell rasisme. I medienorge tør vi ikke ennå bruke dette begrepet, men det brukes i utlandet, til og med i USA. Ja vel, sa jeg dumt, uten å forstå hva begrepet betydde. Jo, forklarte han. Det er slik at dersom mediene helt systematisk skriver om Spansdalen med store bokstaver, så er dette nødvendigvis ikke renhekla rasisme, men det ”liksom bare blir sånn fra gammelt av”. Når lokaljournalistene har lært, fra de var små, at det er noe spesielt med Spansdalen så viderefører de dette i det de skriver, uten nødvendigvis selv å mene noe galt, det liksom bare er slik i deres hoder at det er noe spesielt med dette stedet og folkene som bor der.

Etter denne forklaringa skjønte jeg plutselig hvorfor Fremover på én side kan skrive ”en mann fra Spansdalen ble tatt for fyllekjøring” mens det på en annen side står ”en mann fra Skånland ble tatt for fyllekjøring”. Altså, man anonymiserer mannen fra Skånland, men det er liksom litt viktigere å ikke anonymisere mannen fra Spansdalen. Jeg har jo, når jeg tenker meg om, aldri lest at noen fra en annen bygd i Lavangen er tatt for fyllekjøring eller annet kriminelt, da heter det plutselig at vedkommende er fra Lavangen. Men, det er jo noe godt med dette da, journalistene mener at enhver filleting som skjer i Spansdalen er mer viktig enn om det samme skjer på Finnsnes. Det viser i hvert fall avisa Nordlys-journalist Kjell-Are Sollied i tirsdagsavisa. Dersom man leser begge sakene nøye, så er det faktisk ingen forskjell på hendelsesforløp, alvorlighet i slåsskampene eller noe annet som man kan tolke ut av det som står der – annet enn det nye begrepet jeg lærte – strukturell rasisme!

Jeg skal forklare mitt engasjement på en enkel måte. Jeg er faktisk mer knyttet til Spansdalen enn jeg er til det stedet jeg kommer fra, Nesseby. Jeg bor på Tennevoll og mora til mine tre sønner er fra Spansdalen og det innebærer at slekta til mine sønner for alltid vil være derfra. Jeg er der hver gang jeg er hjemme og jeg har aldri møtt spøkelser eller noe annet rart der. Menneskene som bor der er faktisk helt vanlige. Jeg er same selv og jeg kan aldri løpe fra det, eller legge skjul på det. Jeg er like stolt over det som alle i Spansdalen burde kunne være, hadde det ikke vært for at de til stadighet blir gjort oppmerksom på noe annet av distriktets journalister. Jeg har hørt om denne bygda allerede da jeg var liten. Den ble omtalt med varme i stemmen av min gudmor Anna Kvernmo, som fortalte om alle de gangene de gikk fra Kvernmoen over til Spansdalen for å besøke slektningene sine – den gang, som liten gutt, fikk jeg inntrykk av at Spansdalen var et eller annet paradis på jord. Det er det selvsagt ikke – det er bare en helt vanlig bygd i Nord-Norge med helt vanlige folk, samer, som i de fleste småbygdene i området. Det eneste som skiller samene i Spansdalen ut fra andre, er at de alltid har framstått som samer i motsetning til deres egne slektninger i andre bygder. Det er kanskje dette som plager en del av journalistene i distriktet.

Er det kanskje slik at noen av dem forsøker å skjule komagtuppan sine, som vi sier i Finnmark, ved å bevisst stigmatisere dem som bor i denne knøttebygda?

En oppfordring til journalistene. Bruk denne saka til å drøfte deres egne arbeidsmetoder, neste gang dere samles til møte – kanskje det kommer noe godt ut av det å diskutere fag på bakgrunn av konkrete saker.